Det finnes ikke noe vakrere på denne jorden enn akkurat deg. Du er perfekt akkurat slik du er. Det kan være vanskelig å erkjenne det, kanskje fordi du bærer på en ryggsekk med emosjonell smerte. Hvordan kan du bli kvitt emosjonell smerte? Svaret er enkelt: elsk den!
Skrevet av Renate Lyse.
Emosjonell smerte kan erfares som tung energi i kroppen. Det kan bli vanskelig å puste, kroppen blir tung og sinnet blir fylt opp med vonde tanker. Etterhvert som vi går igjennom livet, vil endel av denne mørke energien lagres i kroppen vår. Ny smerte smelter sammen med gammel smerte. Når det skjer noe smertefullt, finner vonde opplevelser en klangbunn i et smertemønster fra fortiden. En tanke eller en ulykkelig bemerkning fra andre, og smertemønsteret aktiveres. Når det skjer, stiger den emosjonelle smerten fram i oss fra dypet. Den velter innover oss som en mørk tåke og sluker oss - og ribber oss for all glede. Smerten får oss til å handle ut fra gamle smerteerfaringer som er lagret dypt i oss.
Når smerten våkner, mister vi tilgang til de ressursene vi har når vi er glade. Det er vanskelig å være kreativ og skapende, når emosjonell smerte damper ut i hver eneste celle i kroppen. I stedet blir vi handlingslammet, mistrøstig, trist, deprimerte, sint. I det smerten våkner, kan du kanskje kjenne et skifte i energien i kroppen.
Når du er glad, er skrittene lette og og tankene spretter ivrig avgårde. Kanskje kjenner du en lett energi i kroppen? Når du er trist, blir alt annerledes. Tung, lavfrekvent energi velter opp i oss. Kanskje kjennes det som en rullegardin som trekkes ned? Eller ramler du ned i kjelleren? I løpet av et øyeblikk sklir emosjonell smerte inn over deg, og du skjønner ikke hvor det ble av latteren og gleden. Og nå som smerten først har kommet, blir du ikke kvitt den. For smerte nærer seg på negative tanker. Den vil at du skal tenke stadig mer negativt, og den liker å ha det vondt. Smerte vil ha mer smerte. Så spiser den vellystig og velter seg i de mest dystre og mest håpløse tanker, før den er mett. Da trekker den seg plutselig tilbake - som en mørk sky som trekker seg bort fra sola. Plutselig er du tilbake - glad og munter. Og alle de skapende ressursene du hadde tidligere, men som smerten druknet fullstendig, kommer tilbake. Av og til kan smertekroppen være aktiv ei kort stund, for noen vil den kunne være aktiv mye lengre. Fra noen minutter, til en dag, til ei uke, en måned, to måneder. Ett år. Ett helt liv. Felles for alle mennesker er at vi opplever smerte. Det er en naturlig del av livet. Men hvordan finner du veien ut av emosjonell smerte?
Svaret vil kanskje overraske deg.
Gjør den emosjonelle smerten til en venn.
Gi den næring og kjærlighet.
Hold fast i følelsen - og virkelig kjenn på smerten.
Se for deg at du har et indre rom i deg selv. Fyll opp dette indre rommet med akkurat det du kjenner i øyeblikket. Når du har fylt opp rommet så mye du kan, øker du intensiteten på følelsen. Se for deg at følelsen har en volumknapp, og skru den opp. Når følelsen er på det sterkeste holder du på den og pust inn. Hold - og pust inn i dette smertefulle romme i deg selv. Kan du fylle opp rommet med enda mer smerte? Slipp følelsen fram, og pust inn i den igjen. Er det plass til enda mer? Slipp til, hold på den og pust inn. Hvor kjenner du smerten i kroppen? I brystet? I magen? Som en klump i halsen? Legg hånda der det er vondt - og pust inn i kroppen der smerten sitter fast. Hold på følelsen av det fysiske ubehaget i kroppen. Send all oppmerksomhet til denne smerten. Se for deg at du har et lys, og du lyser opp området. Du lyser opp smerten. Og hold. Hold. Hold. Plutselig kan du oppleve at det komme et slipp i kroppen. Smerten forsvinner, og du er tilbake til en muntrere og gladere utgave av deg selv. Helt til neste gang smerten velter opp i deg - og gjør deg om til et smertemonster.
Jeg har lenge lurt på hvorfor det er slik at smerte skaper mer smerte. Hvorfor tenker vi stadig mer negativt når det i seg selv skaper mer smerte? Når vi er såret selv, hvorfor ønsker vi da å såre andre mer? Når vi har det vondt, hvorfor vil vi da ha det vondere? Det strider mot vår sunne fornuft - som sier at vi vil jo ha det godt. Men vi vil jo ikke det når vi helst vil velte og rulle oss i smerte. Når den emosjonelle smerten kommer, skapes det en indre krig mellom hodet som sier at vi bør tenke positivt og smerten som vil ha mer smerte. Det vi tenker blir et bør - mens smerten er det som er. Ved å øke bevisstheten på det som er, raser denne stillingskrigen mellom bør og er sammen. De mentale bildene vi har kollapser, og alt som blir igjen er det som er i øyeblikket. Ved å bli bevisst det vi egentlig føler, skaper vi en økt oppmerksomhet på det som er. Smerte er jo det som er. Jo mer vi erkjenner det som er, jo sterkere og tydelig blir følelsen helt til den forsvinner. Det er som om vi kaster mer brensel på smertebålet, for å få det til å brenne skikkelig opp for så å slukne helt.
For noen kan det oppleves som skummelt å slippe fram emosjonell smerte. Gjør det da innenfor trygge rammer sammen med trygge mennesker du stoler på. Be om hjelp hos noen som kan være med deg inn i smerten, og som kan hjelpe deg med å holde på, erkjenne og hjelpe deg ut igjen.
Veien ut av smerten er å gi den rom; elsk den og ras den ut gjennom tårer og snørr. Omfavn sårbarheten og se at den er vakker. Bytt ut redsel med kjærlighet. Vit at du ikke er feilen - og at du er god nok akkurat slik du er.