En podcast om sjelskraft

Terapeut med mirakler

55. Kunsten å gi slipp

PUBLISERT 18. MARS 2022 | RENATE LYSE | ALLE EPISODER

Da jeg lå på baderomsgulvet gikk sannheten opp for meg. Jeg hadde vært så redd for å forsømme alle andre, at jeg hadde glemt å ikke forsømme meg selv. Endringene jeg så komme, gjorde meg dypt fortvilt og kvalm. Men så ga jeg bare slipp. 

Overgivelsen

Det første steget i transformasjonen er å overgi deg selv til det som er. Du må anerkjenne det som egentlig skjer her og nå ved å oppløse illusjonen du holder fast på.

Vi beskytter oss selv fra sannheten ved å holde fast på illusjonene. I 2015 lå jeg på badegulvet i en elendig forfatning, fordi jeg tok inn hele og den fulle sannheten ved situasjonen jeg levde i den gang. Det hele startet da jeg laget meg ei liste over alle egenskaper ved meg selv jeg ikke likte. Øverst på lista sto «å forsømme». Det ordet trigget noe dypt i meg. Jeg ble kastet inn i en prosess der jeg måtte ta et oppgjør med en blokkeringshistorie som til da hadde preget livet mitt. Jeg tålte ikke å være den som ikke gjorde det som var forventet av meg, jeg tålte ikke å forsømme andre. Da jeg sirkulerte rundt inne i denne historia og endelig kom til kjernen, sto det klart for meg at det jeg egentlig ikke tålte mer av var å forsømme meg selv. Jeg hadde kastet behovet mitt ut på andre, slik at jeg ikke forsømte de rundt meg. Men jeg hadde ikke sett at jeg hele tiden hadde forsømt meg selv. Og det var det jeg ikke tålte mer av. Da jeg lå på baderomsgulvet kom kvalmen fordi jeg visste jeg var nødt til å forandre livet mitt. Jeg var livredd for forandringen sannheten medførte. Jeg gikk inn i det å ikke vite. Det var skummelt!

Å bli dønn ærlig ovenfor seg selv

Når vi våger å overgi oss til sannheten og bli ærlige - i stedet for å holde fast på illusjonene - så skjer det en transformasjon.

Båten i kulpa ble tatt av en vannføring som tar båten i mindre og mindre sirkler. Strømmen fører båten inn mot essensen - og det var egentlig den veien båten var ment å gå. Da båten kom til kjernen ble den dratt med ned i en virvel som sugde den ned i dypet. På reisen ned i dypet forsvant illusjonene, ulike lag døde og forsvant og bare sannheten sto igjen. Da båten kom opp til overflata igjen var den på en helt annen plass - og landskapet hadde forandret seg fullstendig. Reisen rundt steinene i elva er ikke å presse seg forbi, men å følge den naturlige strømmen som tar deg gjennom en transformasjonsprosess. Når du kommer opp igjen, er du nærmere den vakre innsjøen du lengter etter.

Læringen er at når du fokuserer på problemene, får du flere. Skaper du motstand får du mer motstand. Men gir du slipp og gir deg hen, blir du ført videre av en indre strøm som tar deg dit du vil reise. Du må bare våge å gi slipp.