En podcast om sjelskraft

Terapeut med mirakler

38. Er du bare en illusjon?

PUBLISERT 18. NOVEMBER 2021 | RENATE LYSE | ALLE EPISODER

Snakker en del av deg med en annen del inne i deg? Vet du hvilken del av disse to som er en illusjon? Bli med inn i en helt ny måte å forstå hvem du er og hva du ikke er. 

Hvem er du egentlig?

Fellestrekket ved alle blokkeringshistoriene er at de er… historier. Nå skal du lære å slutte og tro på blokkeringshistoriene, og i stedet oppdage sannheten om hvem du egentlig er.

Hent deg pen og papir, og før du går videre setter du deg ned for å skrive din historie. Jeg spør: Hvem er du? Skriv svaret ned på papiret. Ikke bruk mange minuttene, men det er viktig at du gjør det.

Når du har skrevet din tekst, så kan du gå videre. Ta fram papiret og se på det du har skrevet. Se på bokstavene som er skrevet på papiret. Hva er tilstede på papiret som du ikke ser? Mellomrommene mellom ordene og luften rundt teksten. Faktisk var arket helt tomt før du startet - og etterpå satte du bokstavene på papiret. Tomrommet mellom bokstavene er som bevisstheten som er tilstede i pausene mellom tankene dine. Hvem er du egentlig? Historien på papiret eller bevisstheten som skrev bokstavene?

Historier er bygget opp av setninger, som er bygget opp av ord, som er satt sammen av bokstaver, som representerer lyder som kommer fra stemmebåndene våre. Alle ord er symboler. Når jeg bruker en metafor som for eksempel fisken som leter etter vannet, er metaforen et symbol for noe som ikke kan beskrives med ord. Alle ord er metaforer. Eckhart Tolle sier at ord er som veiskilt som kan peke i rett retning, men de er aldri selve svaret.

Ordene våre er en måte vi kommuniserer på og de er et verktøy for å kommunisere med oss selv. Men ordene er alltid en tolkning og de kan bare gi oss en modell av virkeligheten. En modell av virkeligheten er en teori som bygger på en tolkning, men som aldri er hele virkeligheten. Når språket bare er en modell av virkeligheten, og du bruker språket til å beskrive deg selv, hvem er du når du legger modellen av deg selv til side? Har du noen gang sagt «Jeg klarer ikke å leve med meg selv» eller «Jeg liker ikke meg selv»? Kan du se at det er to av deg i disse setningene? Det er den «jeg» som ikke liker «meg selv».

Den ene av disse to jeg’ene er ikke virkelig, men er i stedet en konstruksjon. Det «jeg» ikke kan leve med er den konstruksjonen jeg har av meg selv. Gir det mening? Dette er ikke noe du trenger å tro meg på, i stedet ber jeg deg sjekke det ut i ditt virkelige liv.

Hvem er den av deg som er ekte og hva er konstruksjonen om deg selv?

Du har et språklig selv som er bygget opp av språk, der du prøver å beskrive hvem du er. Dette er historien om den du er. Det er historien du skrev ned på papiret. Historien er bare en modell av den du er, du er ikke modellen. Du er ikke konstruksjonen.

Når du leter etter egenkjærlighet på innsiden av modellen, ditt språklige selv, leter du på feil sted. Du leter i noe som er konstruert i samspill med andre mennesker. I stedet må du lete etter egenkjærligheten på utsiden av modellen du har skapt som en konstruksjon om deg selv. Ditt språklige selv kan vi kalle ditt ego. I dette kurset kaller jeg det språklige selvet for et falskt selv. Du er ikke historien som står på det papiret, du er bevisstheten som skrev historien. Er det en ny tanke, så kommer jeg til å forvirre deg nå. Men hold ut, det vil gi mening etterhvert.

Når du er klar til å lete utenfor ditt falske selv (historien om den du er), går du ut av språket og inn i sansene og inn i dine direkte erfaringer i øyeblikket. Hvem er du når du legger bort historiene om deg selv? Hva er det eneste du står igjen med da?

La oss starte med et eksperiment. Du kan prøve det allerede nå. Begynn å legge merke til pausene mellom tankene dine. Vær mer i pausene enn i tankene.

Ord kan ikke føle

Når du bruker ord på å beskrive det du erfarer i øyeblikket, mister du den levde kvaliteten ved det du beskriver. Kvaliteten finner du i dine direkte erfaringer, som kommer opp i deg når du tar en pause fra all tenkningen. Du kan altså ikke bruke ord til å forstå det som ligger utenfor språket; du kan ikke bygge en modell av virkeligheten uten å samtidig miste den. Et ord begrenser alltid virkeligheten til et symbol for noe som er mye større. Det finnes et kinesisk ordtak som sier at fingeren som peker på månen, er ikke månen. Månen er alltid større enn ordet som beskriver den. Ord er bare et veiskilt som viser retningen du kan gå i.

Du er mye større enn den beskrivelsen du har om deg selv. Men siden du ikke kan bruke ord til å forstå hvor stor du faktisk er, kortslutter språkhjernen din når den ikke forstår og dermed gir hjernen opp. Og det er bra! I det øyeblikket språkhjernen gir opp, er du i noe nytt som ønsker å vokse fram som en ny bevissthet inni deg. Men du må tåle å ikke forstå, for å kunne gå ut av det grepet språkhjernen har på deg.

Du kan velge å leve totalt identifisert med beskrivelsen du har om deg selv - eller du kan velge å være i kontakt med den naturlige strømmen av kjærlighet som strømmer gjennom deg i øyeblikket. Om jeg får velge, så velger jeg det siste for deg. Hjernen er et skummelt sted å bo, fordi den kan lage mange skumle historier som struper kontakten med ditt sanne jeg.

Lyseffekten er avhengig av at du forstår hvordan hjernen din virker - og det er uhyre viktig at du forstår at løsningen er å bryte ut av de begrensningene som språkhjernen skaper for deg. For hvis ikke blir du som en gullfisk i en glassbolle som svømmer rundt i ring uten å komme deg videre. Derfor velger jeg oppvåkning for deg. Å leve et liv uten å virkelig se hvem du er, er som å leve et liv i blinde. Om jeg hadde glemt hvem jeg egentlig er, så er jeg sikker på at du hadde valgt det samme for meg.